morten-skandfer’s posterous

The ultimate urban biking - 最終的な都市に自転車に乗ること

Going to Japan is not so expensive as you may think, and staying there has never been cheaper. It's time to go!

One of the best ways to get around in the ultimate metropolis is by bike (apart from the excellent metro system, of course).  Here, one recommended loop, the Yamanote is described. Riding the entire Yamanote loop by train takes only about an hour, but you should spend three days on the tour. A local shop, near the Iidabashi rail station, rents out reliable folding bikes at a cost of 2,000 yen per day (about $21 at 95 yen to the dollar), and for a fee will deliver them directly to central Tokyo hotels.  The Yamanote rolls through a number of Shitamachi neighborhoods. Turn off a main avenue and glide eastward through the tangle of narrow roads. This timeless pocket of small, traditional businesses is just 10 minutes by bike from Marunouchi’s skyscrapers. Addresses in Tokyo are utterly unlike those in an American city, denoting a group of blocks instead of a specific street, and the streets are mostly unnamed. Orient yourselves by the main, named thoroughfares, which have signs in both English and Japanese, and by the local rail stations. Still only a mile and a half from the tracks of the Yamanote, the winding path takes you into Ryogoku, a part of Shitamachi synonymous with sumo. Tournaments have been held here since the 18th century, and this area is home to sumo stables, where the wrestlers live and train. Stay at ryokans, or traditional Japanese inn, like the one in in Asakusa, a famous Shitamachi neighborhood that’s home to a major temple, geisha houses and back streets that feel a world away from the modern city. On the final leg of the ride, along the southern curve of the Yamanote, glide down a steep hill to the Meguro River and ride along its bank beneath a canopy of cherry trees. Heading back toward Marunouchi to complete the Yamanote loop, you ride under bullet-train tracks, monorail tracks and an elevated highway crisscrossing each other overhead — arteries that give you a sense of the movement of this great city.More on: http://travel.nytimes.com/2009/09/20/travel/20explorer.html
Tokyo

Comments [0]

Tokyo off the beaten track - 打たれたトラックを離れた東京

 
In december 2006 I visited Japan, staying in the charming small town of Kawagoe less than 45 minutes by train from Tokyo Ginza district. It’s filled with century-old warehouses, or kura, now housing stores and homes and clustered around a picturesque bell tower. Kawagoe has such an authentic feel that it is called Little Edo, the name for ancient Tokyo.  Made in stone, it has survived the many fires that have scorched the rest of old Tokyos villages, and the building stand black as graphite, or soot, after all the fires. I stayed at the Kawagoe Prince Hotel, highly recommended, with a brethtaking view from the 17th story reastaurant, overlooking Tokyo. Getting there, head for the Ikekeboro station, and change for the yellow line to Wakoshi Terminus.

 

Staying in a traditional inn is a perfect way to step inside old Japan while being steeped in this most contemporary of cities. Harris Salat’s article “No Squishing: Biking a Tokyo Rail Line” (Sept. 20, 2009) mentions the Sadachiyo (2-20-1 Asakusa, Taiko-ku; 81-3-3842-6431), a traditional inn, or ryokan, as they are known in Japan, where he stayed his first night in Tokyo. This 65-year-old inn is in the old Asakusa neighborhood, which is home to a temple and geisha houses, making it feel centuries removed from modern Tokyo.

Also in Asakusa is the simple and elegant Ryokan Shigetsu (1-31-11 Asakusa, Tokyo; 81-3-3843-2345), which Frommer’s, The Times’s online content partner, recommends for its location and affordable prices; doubles from 15,750 yen or $173, at 91 yen to the dollar. But for a more authentic ryokan, the Frommer’s top choice is Homeikan (5-10-5 Hongo, Tokyo; 81-3-3811-1181), with doubles from 11,000, or $121, in the Bunkyo-ku neighborhood, though, according to Frommer’s, not as conveniently located. The inn has three separate houses, one is almost a century old; some rooms feature detailed Japanese craftsmanship.

For excursions outside Tokyo, there are two articles by Ken Belson on the Tokyo travel guide. In “A Mountain of Tranquillity Near Tokyo’s Frenzy” (March 4, 2007), Mr. Belson suggested going to the Tama region in the west, just an hour away by train, to breathe fresh air and behold vistas of mountains and rivers. For a day’s outing he suggests hiking the 2,000-foot-high Mount Takao, which has views of the city and Mount Fuji (but warns that Takao is mobbed on weekends and holidays).

 

2006年12月では私は東京Ginza地区からの列車でKawagoeのチャーミングないなか町にとどまる日本を45分以下訪問した。 それはとても古い倉庫、かkuraで群がった、今店および家を満ち、絵のような鐘桜のまわりで収容する。 little Edo呼ばれることKawagoeに非常に確実な感じ、古代東京の名前がある。

Comments [0]

Buss er byutvikling

 
Det er dessverre endel sirkelargumentasjon ute og går i debatten om utviklingen av Tromsø by: "Må ikke la Langnes vokse større enn Tromsø Sentrum, men vi må begrense veksten i Sentrum" (jfr høyder osv). Jeg skjønner godt at næringsdrivende ønsker å etablere seg i sentra, eller utvikle disse, fremfor å stange hodet i veggen i Sentrum. De har vel ikke all verdens tid eller penger til å vente. Nåværende saksbehandling rundt flere prosjekter i Sentrum er direkte næringsfientlig, og truer Sentrums posisjon og attraktivitet. Signaler om hva som kan aksepteres kan dempe abisjoner om kvalitet og fremme det middelmådige. Det skal mye til for å bygge denne statusen opp hvis Sentrum begynner å forfalle. Og det er stadig mer gråpapir i vinduene, selv i Storgata. Jeg registrerer at de fleste foreslåtte tiltak for å fremme et levedyktig sentrum er i kategorien forbud og reguleringer, snarere enn tilgjengelighet og stimulering. Folk kommer dit det er tilbud og lett å forflytte seg. Og det taler for Langnes handelspark. Gratis grønne bybusser mellom Sentrum og Langnes/Pyramiden kan koble disse sammen, i gjensidig styrking, som et handlestrøk, ikke tre. Levelige forhold og etableringsrammer for næringsdrivende i sentrum er likevel beste tiltak for et attraktivt og variert byliv. De forsterkende effektene virker både i negativ og positiv retning.
 
Venstre har en offensiv transport- og næringspolitikk. Et slikt prosjekt representerer en utvikling av Tromsø som står i samsvar med Venstres miljøpolitiske mål, både gjennom å redusere behovet for transport, og gjennom å utvikle en bystruktur som er mindre energikrevende, og en by som er levende og bærekraftig.Derfor ønsker vi å utrede ideen om METROmsø -mer moderne løsninger enn dieselbusser for kollektivtransport i Tromsø. Og Tromsø er allerede langt bak, det vidstrakte , multisenter-området Grenland har utviklet sitt system over flere år.

Comments [0]

Ideas for a contemporary market

Mercat Santa Caterina 
 
Mercat Santa Caterina (Market Holy Catherine) is the latest market built in Barcelona. Totally renovated in 2005 with brilliance by the architects Enric Miralles and Benedetta Tagliabue of EMBT, is a little marvel located in the district of Ribera in Ciutat Vella. Beautiful architectural idea for this multicoloured ceramics roof having the shape of wave posed on an air structure of wood, which shelters all the stalls of the market. http://www.barcelona.com/barcelona_city_guide/shops/barcelona_markets/mercat_santa_caterina
http://www.mirallestagliabue.com/
 
Some ideas to consider for the "Nye Domus" site in Tromsø? Modern and organic, yet respectful to the urban fabric. We would not like to lose the prospect of the fresh food market in "Kystens Hus" or a modern gem on the waterfront.
 

Comments [0]

Arktis i endring – Basisutstillingen i Arktisk senter, Rovaniemi

 

  

 
Denne nye utstillingen er en interaktiv og estetisk vakker helhet basert på menneskets varierende liv og naturens årstidsvariasjoner i Arktis. Utstillingens hovedtema er dagens endringer i Arktis som blir presentert i fire deler av utstillingen. Aller først forteller utstillingen på en visuell og interaktiv måte hva Arktis er.  I den andre delen forteller man om tilpasning til krevende forhold av mennesker, dyr og planter. I den tredje delen konsentrerer man seg om verdensomspennende endringer som påvirker hverandre. I den siste delen møter besøkende den arktiske fremtiden i en positiv og optimistisk tone. Under utstillingen opplever besøkende litt arktisk kulde i et rom som er kjøligere enn de andre utstillingslokalene. Lokalet skal presentere snø og is under kalde forhold. Mot slutten av utstillingsrunden kan besøkende legge seg ned i en behagelig stilling og se på nordlysene gjennom miniteaterets tak.
 
Noe å studere for de mange som synser om et Nordområdemuseum i Tromsø? Ambisjonsnivået bør legges høyt. En lokalisering i tilknytning til Norsk Polarmiljøsenter virker logisk for meg, og gir Universitetet (UIT) et viktig vindu mot byen, befolkningen og besøkende. Det må da være viktig for en formidlings - og forskningsinstitusjon.  Er det noe UIT trenger, er det et sterkere og synligere nærvær i samfunnets hverdag, for rekruttering og formidling. Byutvikling er helt sekundært 

Comments [0]

Arktikum forteller historier om nordområder

 

Mens det krangles om lokalisering av Nordområdemuseet på Tromsøya (og mange til og med kaller det et verdensmuseum for Nordområdene), har andre nordlige byer dette på plass for lenge siden. På denne bloggen er Museum of the North" i Anchorage, Alaska tidligere omtalt. Mye nærmere Norge ligger Arktikum i Rovaniemi, Finland. Dette presenterer på en unik måte den nordfinske livsstil, kultur og historie. Arktikum er et kombinert museum (Lapplands regionalmuseum), vitenskapssenter (Arktisk senter), arkitektonisk severdighet, populært kultursted og en spektakulær møte- og kongressbygning. Den nye vitenskapsutstillingen på Arktisk senter Muuttuva Arktis (Arktis i endring), ble åpnet for publikum i april 2007. På utstillingen kan besøkende gjøre seg kjent med blant annet isgrotte, nordlysteater, arktisk elv, forskningsstasjoner og de skiftende arktiske årstidene.
 
Finland har hatt en Nordomrrådesatsing på reiseliv (Santa Claus og alpinturisme), teknologi (Nokia byen Oulo) og forskning/opplevelser (Rovaniemi). Så til de som frykter at lokaliseringstriden i Tromsø skal føre til at Norge kommer for sent til å kapre Nordområdemuseet; det er allerede på plass, i Finland.

Comments [0]

Byutvikling - mellom tilpasning og kontrast

Det nye biblioteket   Fahrt von Luleå nach Tromsö by _CodeMonkey_Tromsö - midnight sun - 23h by publik_oberberg

Tromsø har verdifull gammel trearkitektur i byens sentrum. Det gir karakter, kvalitet og tilhørighet til byen. Det er en viktig arv å forvalte. Den forvaltningen får mange utslag. Noe er en slags historieløs nostalgi. Når det hevdes at næringsbygg på kaikanten er en uting, så sier det noe om historieløshet og enda mer om det politiske klima det lokale næringsliv lever under. Næringsbygg på kaikanten er nettopp det som er Tromsø, for hva annet var vel trebryggene? Der ble grunlaget for byen lagt, der ble verdiene skapt, der var byens kontaktflate mot verden. Bak denne rekka kom butikker, handlegater og kjøpmannsboliger. I dag virker store prosjekter på kaikanten mer akseptabelt hvis det står offentlige penger og ikke risikovillig kapital bak. Det er et brudd med 200 års aktivitet på kaia.  Nye næringer, byens fremtid bør nettopp utvikles der byen møter sjøen, i den beste historiske Tromsø tradisjon. Debatten går særlig om hvorvidt bygg som "Nye Domus" bør tilpasses situasjonen i indre havn. Tilpasning kan være så mangt, og ikke nødvendigvis av det gode.  Bygningene som huset  Arctic Gallery i Grønnegata fremstår som tilpasninger med høy kvalitet som ivaretar nyskapning og legger til et verdifult kapittel til byens arkitekturhistorie. Bryggekopiene i indre havn illustrerer det motsatte, med vesentlig lavere arkitektonisk kvalitet. Desverre er de fleste eksemplene i Tromsø på denne øvelsen dårlige. Det kan kanskje virke som en tiltalende løsning ut av det byplanmessige uføret akkurat nå, men også disse billige kopiene blir jo også bidrag til fremtidens by, og byens arkitekturhistorie. Det er faktisk allerede like mange bryggekopier i mur og betong som orginaler i indre havn. Og det stopper ikke der. Ønsker om  nybygg som står til kopiene reiser viktige spørsmål. Hva slags by er det vi etterlater oss?  Jeg hevder dette på sikt fører til en utarming av det visuelle, av karakter og kvalitet. Det er en alvorlig trussel mot byens mangfold og karakter. Kriterier som "bare bygget har saltak og inntil 3 etasjer er det greit" kommer til kort for å ta et grep for et bedre bysentrum. Den gode hensikt kan således være dens verste fiende. Dessuten er dette synet  helt spesielt arkitekturhistorisk sett; byer er jo nettopp nyskapning, tradisjon og brudd. Et eksempel er Rødbanken som sprengte grenser i 1915 innen byggestil, høyde og volum. Med det syn på byutvikling som hersker i mange kretser og etater i Tromsø i dag ville den sannsynligvis blitt høylytt motarbeidet eller ikke bygget i dag, ei heller Ishavskatedralen eller Fokus Biblioteket, de er jo "for høye og sperrer siktelinjer". De ville kanskje heller ikke blitt bygget opp igjen hvis de ble ødelagt, men snarere blitt forsøkt erstattet med dårlige kopier av de gamle trehusene som ble bygd der på 1870 tallet. Men nettopp disse ikoniske bygningene fra det 20.århundre er jo blant byens kjæreste bygninger, ikke fordi de er godt tilpasset, men fordi de bidrar med kvalitet og variasjon i det urbane rom. I stedet for å se seg blind på antall etasjer i dårlige prosjekter som Sentrum Terrasse, (jeg kan nevne 8 kritikkverdige forhold, i tillegg til høyde) bør man også studere de store, vellykkede prosjektene, som det faktisk finnes mange av; hva er det som er deres suksessfaktorer? Hva kan man lære? Hva er det de bidrar med i motsetning til andre bygninger? Det er opplagt at høyde og siktelinjer ikke kan legges til grunn som de eneste kriteriene.  Er alle trehusene i sentrum en berikelse? Jeg vil påstå at svaret er nei, og vise til de mange rønner (tildels av nyere dato) som får stå og forfalle eller blir restaurert til det ugjenkjennelige, midt i sentrumsgatene. Men nettopp den biten av bygningsmassen utvikler seg nå til den nye trebyen Tromsø, og den er kvalitetsmessig langt unna den opprinnelige trebyen Tromsø. Vi risikerer å utvikle en holdning til byutvikling som ikke bare er karikert smak og behag, men en direkte trussel mot byens kvaliteter og historie.  Debattnivået under Byutviklingens År var løfterikt, men ser ut til å være tilbake på gammelt, kjent nivå, der man avfinner seg med urbane middelmådigheter.  Utviklingen aksellererer og bekymrer meg. Meget.

Comments [0]

To boldly go...Visions required!

Visions for future space travel: should we stay or should we go?
 
A White House committee has made five visions for future manned US space travel. http://www.newscientist.com/gallery/where-will-nasa-send-its-astronauts-nextIt spans from staying in low earth orbit to visiting neighbor planets. This is considered in view of the benefits for science, workforce and other long-term objectives. Some predict this is a plan to scrap US space travel as the shuttle is grounded in 2012. http://www.newscientist.com/article/mg20427355.700-is-this-the-end-for-human-space-flight.html. However, emerging space-nations as China and India show some of the determination and inspiration as the US and USSR showed in the 50's and 60's. This will diversify the space fleet and may start a new space race. China is rumored to plan a lunar landing before the US gets back there, in order to stay, set up a base and harvest the Helium-3 isotope, crucial for fusion reactors, and available in hmuch higher concentations in lunar soil than on Earth. This may fuel their space ambitions, and pay the costs.  The fact that China has now entered the game virtually guarantees major western democracies won't back out. Like the US, China will use its space capabilities to cement ties with allies while demonstrating to its own people that it is the equal of other great powers.Space as business may thus be the new argument to reach for the black void again.

Comments [0]

Save the planet - plant trees in the Barents Region

Taiga forest on the Kola Peninsula
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 Efficiently offsetting (Image: Image Source/Rex Features)
 
The New Scientist magazine report that Canadian scientists have found that planting forests in northern Russia, central Canada and Europe would cool the climate more effectively than planting them in India, Brazil and most of China. Using high-resolution satellite data from several locations, the calculations took into account both the cooling effect of the trees soaking up CO2 and the heating effect that would result from the trees reflecting less sunlight than the crops they replaced. http://www.newscientist.com/article/mg20427343.900-trees-in-far-north-provide-biggest-climate-benefit.html

Comments [0]

Aurora Borealis


The past two evenings have shown beautiful polar lights (aurora borealis) in the clear skies above Tromsø, a winter phenomenon adding to the absence of sun. with the bright sunny nights in summer, these phenomena form the three spectacular natural wonders we have come to take for granted, but which still attract and fascinate people around th world.

Comments [0]