May in the High North
This is what Tromsø looks like on a sunny May day, still snow in the mountains, but promise of summer in the low land.
Soon, it will be all green. But it feels far away!
morten-skandfer's posterous
Bilder fra en ung by, og en gammel.
Perspektivet Museum har laget en utstilling med foto fra Tromsø gjennom årene. Det er blant annet mye dokumentasjon av bygningsmassen. Fine bilder, interessant montert med bilder (video, faktisk) fra Tromsø idag (eller rettere sagt; opptak fra støyende gater i slaps og søle. Nåtiden ser ikke attraktiv ut slik, i kontrast til en stum, stillestående, idyllisk fortid). Kjenner meg igjen? Både og. Hørte en dame som kommenterte bildene og sa hun ikke kjente igjen dagens Tromsø! Pussig kommentar. Jeg ville sagt det omvendt.
Fortid og nåtid kan jo også fortelles slik:
Foto: Apelin Ramm/Skandfer
Foto: Snøhetta/Skandfer
Foto: HRTB/SkandferDet slår meg at de gamle bildene viser en ung (ikke gammel) by, derfor dominerer en liten variasjon i byggestil, husstørrelse, materialer. Husene på bildene har ikke begynt å forfalle, med unntak av kaier og naust i det som i dag kalles strandsonen. 100 år senere er byen preget av at byen er mye mer sammensatt, på alle måter. Og husene som var nye på sv-hvitt bildene bærer preg av tiden. En helt annen by, som får byen på sort-hvitt bildene til å fremstå som fremmed. Samtidig opplever mange (eldre, hovedsakelig) at dagens by er blitt fremmed. Alt dette er konsekvenser av en by i endring. Slik så det altså ut en gang. Idyllisk, men ingen vil vel tilbake dit?Heder og ære til Perspektivet som har laget denne utstillingen! Anbefales!
Bilder fra en ung by, og en gammel.
Perspektivet Museum har laget en utstilling med foto fra Tromsø gjennom årene. Det er blant annet mye dokumentasjon av bygningsmassen. Fine bilder, interessant montert med bilder (video, faktisk) fra Tromsø idag (eller rettere sagt; opptak fra støyende gater i slaps og søle. Nåtiden ser ikke attraktiv ut slik, i kontrast til en stum, stillestående, idyllisk fortid). Kjenner meg igjen? Både og. Hørte en dame som kommenterte bildene og sa hun ikke kjente igjen dagens Tromsø! Pussig kommentar. Jeg ville sagt det omvendt.
Fortid og nåtid kan jo også fortelles slik:
Foto: Apelin Ramm/Skandfer
Foto: Snøhetta/Skandfer
Foto: HRTB/Skandfer
Det slår meg at de gamle bildene viser en ung (ikke gammel) by, derfor dominerer en liten variasjon i byggestil, husstørrelse, materialer. Husene på bildene har ikke begynt å forfalle, med unntak av kaier og naust i det som i dag kalles strandsonen. 100 år senere er byen preget av at byen er mye mer sammensatt, på alle måter. Og husene som var nye på sv-hvitt bildene bærer preg av tiden. En helt annen by, som får byen på sort-hvitt bildene til å fremstå som fremmed. Samtidig opplever mange (eldre, hovedsakelig) at dagens by er blitt fremmed. Alt dette er konsekvenser av en by i endring. Slik så det altså ut en gang. Idyllisk, men ingen vil vel tilbake dit?
Heder og ære til Perspektivet som har laget denne utstillingen! Anbefales!
Tromsø i 'gamle dager'? Den gang var byen ung og moderne. Det er NÅ den er gammel!
Ottar Holmboe: Tromsø 1878
Perspektivet museum har satt opp en utstilling med bilder fra 'gamle Tromsø' Fine bilder, interessant montert, med Video-bilder fra dagens situasjon, tatt fra samme vinkler (litt tendensiøst har man valgt å filme på grå mildværdager med slaps, søle og trafikkstøy...Nettopp slike dager da byen er på sitt minst attraktive). Kjenner jeg meg igjen i byen min? Både og. Jeg interesserer meg nemlig for denne byen i både fortid nåtid og fremtid, og ser egentlig ikke motsetning i det, snarere kontinuitet. Slik byer er: ikke statiske men dynamiske.
Likevel: Hørte en som kommenterte bildene og sa hun ikke kjente igjen dagens Tromsø! Pussig kommentar. Jeg ville heller sagt det omvendt. Det Er jo i dag man lever. Bilder kan også fortelle historien slik:
Foto: HRTB / Morten Skandfer
Det slår meg at de gamle bildene viser en ung (ikke gammel) by, derfor dominerer en liten variasjon i byggestil, husstørrelse, materialer. 100 år senere er byen preget av at byen er mye mer sammensatt, på alle måter. En helt annen by, som får byen på mange av sort-hvitt bildene til å fremstå som fremmed. En by ingen nålevende har sett. Samtidig opplever mange (eldre, hovedsakelig) at dagens by er blitt fremmed. Mange av disse synes alt var bedre før. Det var det jo ikke, men en ting var forskjellig: den gang var de gamle fremdeles unge!
.
Bildet under illustrerer at følelsen av fremmedgjøring ikke er vanskelig å forstå, i en by som har opplevd (og opplever) en rivende utvikling:
Foto: Snøhetta/Morten Skandfer
Kontrastene fra de gamle sort-hvitt bildene til dagens by er konsekvenser av en by i endring. Noe til det bedre, noe til det verre. Som i alle byer.
Foto: Aspelin Ramm/Morten Skandfer
Heder og ære til Perspektivet som har laget denne utstillingen! Måtte det få opp øynene for den rike bygningsarven vi har i denne byen (den eldste urbane bebyggelsen i nordområdene), slik at interessen for vedlikehold og oppussing av trebyen kan få et løft. I dag råder desverre mer engasjement mot utvikling av morgendagens by, fremfor engasjement for den trebyen vi faktisk har, som råtner på rot.
Fortiden er viktig å ta med når vi planlegger fremtiden! Men det er i fremtiden de fleste skal leve.
Mer om utstillingen finner du på:
One city, two panoramas, three centuries.
Holmboe: Tromsø panorama 1878
Yngve Larsen: Tromsø 2001
Perspektivet Museum opens a new exhibit on the city in photos throughout history. http://www.perspektivet.no/Impressive horizons - horizontes impressionantes
Beaches and horizons. Two of the vistas people love to see. There is something universal and well known about this strip of land that meets the sea. Maybe because that is where we came from, in the first place. Or because of the familiar sound of waves washing up the shore? The landscape and climate of beaches around the world differ, but still it feels like home, even in new places. Then, there are beaches with silhouettes that seem to be from out of this world. The pictures below are from such places: from a beach close to Sao Paolo and a beach in Northern Norway. Breathtaking horizons, yet related. With one difference; one silouette is man-made, the other is natural. Both very impressinve!
Praias e horizontes. Duas das vistas que as pessoas gostam de ver. Há algo de universal e bem conhecido sobre esta faixa de terra que se encontra com o mar. Talvez porque é de onde viemos, em primeiro lugar. Ou por causa do som familiar das ondas lavando a praia? A paisagem e o clima das praias ao redor do mundo são diferentes, mas ainda me sinto em casa, mesmo em lugares novos. Então, há praias com silhuetas que parecem estar * fora deste mundo. As fotos abaixo são de tais lugares: a partir de uma praia perto São Paulo e uma praia no norte da Noruega. Horizontes de tirar o fôlego, ainda que relacionados. Com uma diferença, uma silhueta é feita pelo homem, a outra é natural. Ambas muito impressionantes!
Photos: Ana Cristina Martins (1) and Morten Skandfer (2)
Støre-røret?
Snøhvitfeltet i Barentshavet innholder gass for produksjon til 2040. Nå skal produksjonen og eksporten utvides. Før sommeren skal avgjørelsen tas om Snøhvit-feltet skal bygges ut videre med rør-løsning (Støres forslag) eller utskiping på LNG skip. Hvis man bare skal ha et rør ned til Europa er det begrenset til ett marked. Med LNG står du friere til å levere der prisene er best.
Vu må altså velge om Norge ensidig skal gjøre seg avhengig av et europeisk rørmarked med fallende priser, eller om vi skal ha fleksibiliteten som LNG gir. I en akselererende omskiftelig verden, kan ikke jeg se noen annet svar enn at vi må satse på LNG. LNG gir mest ringvirkninger på land (i Hamnerfest), mens et rør kanskje gir minimalt. Men hva med mulighetene for avstikkere langs kysten, til smelteverk og annen kraftkrevende industri? Det betinger utslippstillatekser på CO2 fra gasskraftverk. Selv i Hammerfest er et slikt forslag stoppet. Så, hvorfor skulle det være lettere andre steder?
Det må bli LNG.
Cycle route nr 1
Norway's national cycle route nr 1 from Tromsø to Lofoten is now officially marked with signs, a spectacular route for locals and visitors. It takes you through some of the most spectacular landscapes along the rugged northern Atlantic coast, through fjords, across islands, on ferries and bridges. Small communities are not far apat along the route, accommodation easy to find, and some larger cities and towns provide more urban adventures. Contrasts are key to the route!
Among the islands are Hinnøya, Andøya, Senja, Kvaløya, Ringvassøya and the Sørøya. These are among the largest and most distinct islands in Norway. The landscape; always spectacular.
One thing not to forget: the tunnels. These can be chalenging for the cycler, so even in the bright Arctic summer, do bring lamps and reflective vests. In senja you can even borrow this at the tunnell entrance.
Enjoy the national cycle route nr 1!
5. mai: sykkelens dag
5. mai markeres sykkelens dag i Norge. I Tromsø vil det være ulike aktiviteter på Stortorget: sykkelsjekk, sykkelkonkurranse, bruktmarked og sykkelløype for barn. Grønn Hverdag melder at alle som sykler til byen den dagen, er med i sykkellotteriet og kan vinne fine premier. Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen vil fortelle om prosjekt Sykkelbyen Tromsø og vil gjerne ha innspill fra publikum. http://sykkelbyentromso.no/?utm_source=newsletter_333&utm_medium=email&utm_campaign=Sykkelbyen%20Tromsø
Tromsø har 4% av trafikken på sykkel. Det er ambisjoner om å doble dette. Avgjørende er et godt nettverk av sykkelveger, og i Tromsø Kommunes transportplan ligger planene, som vist på kartet.
Byrådet har øremerket midler fra Tromsøpakke III til kollektiv - og sykkeltiltak, herunder sykkelfelt langs Stakkevollvegen, og flere sykkelveier på Tromsøya forøvrig. I en by med mye vær (just face it!) er det viktig med god brøyting og strøing på slike leder om vinteren. Like viktig er en fysisk separasjon eller tilstrekkelig vegbredde med god markering.
Høyere sykkelandel i Tromsø redder ikke verden. Men det gir mindre trafikk lokalt, reduserer støvdannelse og øker trivsel og folkehelse. Og det er jo ikke så lite. Sykkelbyen sier også noe om hvilken by vi vil være, og hva vi strekker oss etter. På tross av terreng og klima. Det er kanskje et vel så sterkt signal som 10% syklende i vinterfrie byer i sør!
Lehnesmåttet - byrom i miniatyr
Lehnesmåttet er en trang passasje mellom Storgata og Grønnegata i Tromsø. Det finnes flere slike i sentrum, alle i dårlig forfatning. Likevel, dette er offentlige rom i miniatyr, mye brukte og vitaliserende små hull 'på tvers'.
Men tilstanden er elendig: hullete asfalt med farlig issvull til langt utpå våren, dårlig belysning (og sikkerhet) og vegger delvis i forfall bak plakatene.
Det er laget en gatebruksplan for Tromsø. Den viser at tiltak koster. Mye! Men et sted kan man begynne. Lehnesmåttet har potensiale til å være en liten gågate. Butikkene kan også henvende seg mer til småttet. Inspirasjon kan hentes fra Willmannsveita i Trondheim:
Firma Landskap Design, som har bidratt til gatebruksplanen, har også erfaring fra omdanning av et smug i Danmark, som de beskriver slik:
"Prestegyde er et lite smug på 150 m2 mellom Søndergade og Fjellegade i Vejle Midtby. Den omkranses av bindingsverkshus på den ene siden og en noe mer moderne går på den andre. Smuget er så smalt at det ikke er kjørbart.
Den sentrale sonen er belagt med lyse, indiske granittplater. Sentralt plassert fuge fungerer som vannrenne for overvann mellom bronserister. Mot bygningene er det satt kuppelsten som en tolkning av tidligere tiders belegning i området.
Gaten belyses av LED-lyskastere plassert under takskjegget på den høyeste bygningen."
Mens vi venter på millionene til den store oppgraderingen av byens gulv kunne man starte med Lehnesmåttet. Det viser hva som er mulig, hva man kan strekke seg etter. For dette kan bli en perle!
