morten-skandfer's posterous

Lofoten Airport

Image
Danish Air Transport (DAT) skal operere rutene i Lofoten og Vesterålen i årene som kommer. Ledelsen i DAT bekrefter  (Lofotposten) at selskapet vurderer å benytte seg av fly av typen ATR-400  fra høsten 2012. Det bygges nå ny sikkerhetssone på Leknes, som gir lengre rullebane - og dermed altså mulighet for å lande og lette med større fly.

Image

DAT har fått mange henvendelser fra passasjerer som ønsker seg en rute med et større fly til Tromsø, sier selskapet, som håper at dette skal være mulig å få til, og at det i den sammenheng bør være mulig å ta ned større fly på Leknes enn hva man gjør i dag. Mange har ærend i Tromsø, spesielt på UNN, og det er mange studenter fra Lofoten ved UIT. Et større, direkte fly ville revolusjonere kontakten mellom Tromsø og Lofoten, og åpne opp for turiststrømmer nordfra. 

0image

Fremtidsbyen Harstad

Kommunestyret i Harstad vedtok den omstridte Harstadpakken nylig. Det såkalte konsept 2 har en ramme på 1.240 millioner kroner. Dette er nå kommunens innspill til Nasjonal transportplan for 2014-2023. Her er kartet som viser hva man får for pengene: 

Image

Forutsetningene er at staten vil bidra med 350 millioner kroner, fylkeskommunen med 60 millioner kroner og brukerfinansiering på de resterende 67 prosent av byggekostnadene. Dette må nå bompengefinansieres.

I det vedtatte forslaget står det også at det søkes samferdselsdepartementet om et pilotprosjekt der to timers gratis / redusert parkering inngår i finansieringen av veipakken, samt en anmodning til Statens Vegvesen om å utrede et parkeringsanlegg i fjell i tilknytning til gjennomkjøringstunnelen. Et oppgradert busstilbud står også sentralt. 

Image

Dette siste er meget viktige tillegg, og viser flertallets evne til å tenke fremover. Nettopp parkeringsmuligheter i tilknytning til sentrumstunnellen vil styrke aktivitetene i Sentrum, ikke minst handel, i konkurranse med store kjøpesentre. Harstad sentrum har et urbant potensial som ikke er tatt ut. Det kunne vært en attraktiv boligbydel om trafikk, parkering og nybygg planlegges godt. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg: 

"Tette bomiljø med gangavstand til arbeidsplasser er bra for alle. Moderne løsninger i en trygg, miljøvennlig by vil styrke Harstad i konkurransen om unge voksne når de vurderer fremtidig bosted. Høyskolen og studentgruppa må engasjeres enda mer i byen, og Harstad sentrum må uttrykke vilje og nytenkning, samtidig som nytt og gammelt lever side om side, tett på havna." 

Den nylig avholdte byutviklingskonkurransen bør derfor føre til ny vekst og utvikling. 

0image

Økt aktivitet i olje/gass-sektoren vil gi ringvirkninger for Harstad. Landsdelens 3. største by har mye å se frem til! Det kan være fremtidsbyen. 

Aurora

1327605513000_faksmile_sak_415

After the greatest solar storm in six years, the particles hit the Earth's athmosphere with full thust, creating a magnificent Aurora that was visible in the northers sky. Some of the most spectacular parts of the cosmic show took place over Tromsø, as the city passed into the 'Aurora oval' during Thursday night. The picture from Skulsfjord made it all the way to the front page of The Washington Times yesterday. This is publicity for a small city that money can't buy, and will be used by the local tourism industry. Already tourists stream to Northern Norway for this cosmic phenomenon, at much higher numbers than previously. The Aurora is 'in' and will probably continue to be, as the activity is expected to increase in the years to come. Visitors are welcome!
 
Picture: Washington Post faximile. Photo: Rune Stoltz Bertheussen

Tidenes flykjøp!

Image
Norwegian kjøper fly. Mange fly. Det største europeiske flykjøp ever, faktisk. De har nok fått bra rabatt, og sparer mye drivstoff på en moderne flåte. De er i forkant av miljøreguleringer på utslipp og støy, med utslippsreduksjoner på 17-20%. Så dette er nok vel gjennomtenkt. I nedgangstider er det også flere forretningsreisende som gjerne flyr billigere, med mer stil enn f eks Ryanair, og der er Norwegian perfekt plassert. 
Dessuten er det nedgangstider i verden, og Boeing og Airbus vil gjerne selge sine maskiner. Det lå nok gode priser inne i dealen, og det at Norwegian kjøpte fra to produsenter kan ha skjerpet konkurransen på pris. Spennende å se hva dette betyr for rutestruktur. Bl a innmating til Norwegians skandinaviske hub'er: OSL, CPH, ARL og Vantaa i Helsinki. B 787 skal operere langdistanse ut fra OSL og ARL til hhv NYC og Bankok. Så følger Sao Paolo... Gode nyheter på en onsdags morgen i januar! 

Hva dette betyr i vår nordlige, regionale situasjon er ikke klart, men det representerer ikke noen svekkelse av tilbudet. På TOS gjør mangelen på nye ruter at flyene er svært fulle, hvilket gir liten fleksibilitet, men et bra for miljøet. Større fly vil øke setekapasitet, men kanskje redusere antall flygninger på enkelte flyplasser. På TOS vil mer energiøkonomiske fly gjøre lengre reiser mulig, hvilket vil være gunstig for charterturisme og utenlandsruter. Intet tyder på at Norwegian starter nye ruter på TOS med det første, men økt aktivitet i Barentshavet vil generere trafikk. B 787 har en rekkevidde som muliggjør rimeligere direktereiser fra Asia til TOS, og der ligger det muligheter. B 787 er heller ikke så stor at det betinger en svært kostbar ombygging av flyplassen for å håndtere denne maskinen. Med ny utenlandsterminal og lengste rullebane mot sør ville TOS være godt rustet til å ta en del av det voksende feriemarkedet i Asia. Og da snakker vi Kina mer enn Japan. 

Fra en stygg andunge til en grønn svane?

Byveksten i Tromsø på 70 tallet gav mange utslag, også i det som kalles 'history constructed' eller arkitekturen. Mange kvadratmeter ble bygd på kort tid, uten særlig hensyn til estetikk. Det var som om gjenoppbyggingen etter krigen varte lenge her nord. Merkelig nok er mange av byens fineste moderne bygninger fra 60-tallet (Alfheim, Fokus, Ishavskatedralen), og disse er verdifulle ikoner i dag.  Kontorbyggene fra 70-tallet, derimot, blir bare verre og verre. Flere av dem er nok også vanskelige å pusse opp til en tidsmessig standard, uten betydelige omkostninger. Kanskje vil det lønne seg å rive og bygge nytt. Mens standarden faller er det bare plassering og pris de kan konkurrere på, og det kan holde dem flytende med litt inntekter en stund til. i mellomtiden øker behovet for renovering. I tillegg vil selve adressen (et slitent kontorbygg) være uaktuelt for gode betalere og firmaer som vil forbindes med mer tidsmessige omgivelser. Jeg nevner ikke konkrete adresser her, men den observante leser vil nok ha flere i tankene. For det er desverre flere det gjelder.
 
Fines det noen positive sider? Flere av disse bygningene er modulbaserte, hvilket gjør det enklere å skifte ut fasader. Dessuten har de flate tak. Der ligger kanskje deres minst kjente og mest verdifulle potensiale som grønne soner. Et flybilde i dag vil avsløre at disse bygningene faktisk har grønne tak allerede, by accident, og utgjør potensielt sett byens største grønne areal. Kan dette bygges videre på? Ja. Det er utviklet systemer og kunnskap om slike tak, og det er tatt i bruk av mange byer. Det betinger en membran og gode bæreforhold. Vann og sol er det jo nok av. Grønne tak tar vare på vann, isolerer om vinteren og kjøler om sommeren. Dessuten beskytter det takmembranen mot UV stråling, og bevarer således taket lengere. Men best av alt: det åpner opp nye grønne byrom som kan brukes til rekreasjon, attraksjon, kunst, næringsliv og kultur. Det reduserer også byggets fotavtrykk. http://www.greenroofs.org/
 
I tillegg til grønne tak er det utviklet grønne vegger, flere er svært kunstferdige. http://greenwalls.com/home/  Det går en grønn tråd fra Babylon til disse vertikale økosystemene i dag. Jeg opplevde en slik vegg i bydelen La Defense i Paris i sommer, og det var en mektig grønn klippe, en attraktsjon og et blikfang som trakk mange besøkende. Noen byer (som Chicago) har et grønt program for slik forvandling av tak og vegger. Rådhuset gikk foran med et godt eksempel, og flere har fulgt på. I Norge finnes en kommersielt tilgjengelig løsning kalt Sempergreen® Flexipanel 60-50, som er det mest flexible systemet på markedet. Panelene som måler 60 x 50 cm monteres enkelt på alle slags vegg og inneholder planter i god vekst, som vokser godt både i sol og skygge. Underlaget trenger heller ikke være helt slett, det er fult mulig å montere på litt ruglete underlag. Lav vekt og god design sørger for enkel montering og lite vedlikehold. En enkel vei til levende vegg.
 
Kunne dette vært løsningen for våre mest slitne kontorbygg, som et alternativ til et strøk maling og fortsatt forfall? Se for dere Torgcenterets sydvegg som en grønn klippe. Det ville iallefall vært bedre enn den gjenglemte julepynten (som iflg The Meaning of Liff tilfeldigvis kalles Chicago) som er der i dag.  Hva med å gjøre hele husets fasade levende?
 
Jeg er opptatt av hvordan man med bevisste grep kan endre status på bygg, få en effekt som 'den stygge andungen'.
 
Er det mulig å tenke seg Torgcenteret som en grønn svane?

(download)

Bussbyen Tromsø

Image

Det kjøres buss som aldri før i Tromsø 
7,7 millioner påstigninger ble registrert, sammenlignet med knappe 7,5 millioner i 2010 og 6,9 millioner i 2009, melder transportselskapet Cominor. 

I likhet med fjoråret er det rute 20 mellom Kroken og Stakkevollan som frakter flest passasjerer. Drøye 1,9 millioner passasjerer tok den ruten i fjor, som er i overkant av 77.000 flere enn i 2010. Rute 20 / 21 står faktisk for en fjerdedel av all bytrafikken, den ruta går til UNN og Universitetet. Det er daglig 5330 passasjerer på den ruta. Med avganger hvert 3. minutt er dette det nærmeste Tromsø kommer et 'rullende fortau'. Det er enda et stykke frem til holdeplasser, sanntidsinfo og kollektivtraseer er godt nok. Det burde også være informasjon på engelsk på denne og et par andre ruter som har mange utenlandske brukere. 

Terminalfunksjonene er ikke-eksisterende på de tre knutepunktene. Dette må bli bedre. Om Troms Fylkestrafikk (på Finnsnes!) er i stand til å skape et moderne tilbud av høy standard er jeg tvilende til. Ansvaret for bybussene i Tromsø MÅ derfor overføres til Tromsø, det er et viktig mål for å fremme kollektivtransporten i byen. 

Om to uker starter et nytt kapittel: selskapet Nobima skal overta bussdriften i Tromsø med kun nytt matriell. Forhåpentligvis har Troms Fylkestrafikk gjort en bedre jobb med anbudet der enn med de nye hurtigbåtene som stadig færre vil ta. 


Nord sett fra Sør

Nord er gjenoppdaget, og veves tettere inn i den globale strukturen. Der går en linje fra århundreder med klippfiskeksport til sør-Europa til eksporten av hydrokarboner til verden, på vår tids Jektefart; LNG skipene. Det er interessant å se verden fra vår utkikksplass nesten på toppen. Men hvordan ser verden på nord? Det kan man få et inntrykk av gjennom de svære reklamekampanjene på OSL, Norges hovedflyplass.

Image

Foto: Morten Skandfer

Den globale fraktkjempen DHL skryter av å levere fra Hong Kong til...Tromsø (whow!), illustrert med en gul snøscooter som kommer til forskeren som sitter i en liten tømmerhytte med sitt mikroskop. Hva har det med Tromsø å gjøre? DHL kan visst levere overalt, men Tromsø vet de visst ikke hvor er. Og gjennombruddet skjedde i HK, så klart.

Aker Solutions hviler ikke. Etter avgjørelsen om å legge det nye kontoret til Tromsø annonserer de nå bredt i alle medier etter ingeniører. På OSL henger dette banneret.

0image

Foto: Arild Øvrum

Nok en gang er det natur som skal gi assosiasjoner til Nord, og denne gang er det Bensjordtinden sør for Tromsø by som er den attraktive bakgrunnen. De har iallefall gjort hjemmeleksa. Det er likheter mellom de to kampanjene, men bare den første støtter seg utelukkende på myter. Jeg tror mytene står for fall. Og erstattes av nye. Samtidig lever vi til dels av myter her oppe: hele reiselivsnæringen utnytter det godt, med stor økning i 2011. Så her må det kommuniseres i flere retninger. Nord sett fra Sør er alltid interessant, og engasjerende.

Vegpakke Harstad; en investering som gjør byen attraktiv hele livet

Veipakke_jpg_622405e

 

Det er ikke bygd vesentlig nye veier i Harstad på 30 år. Unger går langs veier uten fortau, økt trafikkbelatsning gir farligere kryss og næringslivet trenger en mer tidsmessig fremføring av varer og tjenester. Vegvesenet har utarbeidet en veipakke for bil, buss, sykkel og gående for Harstadområdet. Den pakken har kommunestyret stemt ned. Nå er det bevegelse i opinionen for om mulig å ta saken opp igjen og omgjøre vedtaket.

Pakken var tenkt å delvis finansieres med bompenger (10,50 før rabatt, maksimalt beløp for personbil blir 504,-) og tilskudd på 350 millioner fra Staten (som la på 100 mill ekstra i høst, uten at det overbevist en skeptisk opinion som ikke vil ha bompenger i det hele tatt). Tjeldsundbrua og bruene i Tromsø ble bygd med bompenger, likevel fremstilles finansieringen som urimelig, i en tid med historisk sterk privatøkonomi og betalingsevne. Men kanskje viktigst; i en tid med økende biltrafikk kan en bompengeordning også finansiere sikrere gang og sykkelveier samt kollektivtrafikk. Noen argumenterer som om det er penger som skal komme et annet folk til gode, men det er jo nettopp bilistenes barn som får tryggere skolevei. Om dette skyves ut i tid nå (til etter 2017) er det bare å velte ansvaret over på den oppvoksende generasjonen som arver et antikvert trafikksystem i Harstad av sine foreldre. Vegpakke Harstad er å betrakte som en investering i fremtiden, i en moderne by, attraktiv hele livet.

Hva ville man så fått for pengene?

30 % (370 millioner kroner) av de totale midlene skal brukes på å:
  • bygge mer enn 30 kilometer med nye fortau, sykkelfelt og gang- og sykkelveger
  • lage over- og underganger slik at gående og syklister slipper å krysse trafikkerte veier

11% (140 millioner kroner) skal brukes på buss for å å:
  • etablere et sanntidssystem som viser når neste buss kommer
  • oppgradere rutemønsteret
  • sette opp et lysregulert kryss med prioritet for buss, ved byskillet
  • sette opp flere avganger i rushtiden
  • modernisere omlag 100 busstopp
  • alltid ha buss på fergekaiene Stornes og Stangnes ved fergeankomst
  • etablere Kanebogen som et knutepunkt for busstrafikken
  • etablere en felles kollektivsentral i sentrum for buss og hurtigbåt

26 % (320 millioner kroner) skal brukes på å lage en tunnel gjennom Harstadåsen, fra Sama til Seljestad, vil avlaste og redusere gjennomgangstrafikken i sentrum, samtidig som den vil binde nordsiden og sørsiden i byen tettere sammen. Det skal føre til at:
  • biltrafikken gjennom sentrum reduseres med minst 40 prosent
  • trafikkstøy og støvproblemer i sentrum/øvre bydel reduseres
  • sentrum blir mer attraktivt for gående og syklende
  • trafikksikkerheten i øvre bydel blir bedre
  • framkommeligheten for trafikken som nødvendigvis må gå i sentrum vil bli vesentlig bedre
  • biltrafikken gjennom sentrum reduseres med minst 40 prosent
  • trafikkstøy og støvproblemer i sentrum/øvre bydel reduseres
  • sentrum blir mer attraktivt for gående og syklende
  • trafikksikkerheten i øvre bydel blir bedre
  • framkommeligheten for trafikken som nødvendigvis må gå i sentrum vil bli vesentlig bedre
Vegpakke Harstad er altså å betrakte som en investering i fremtiden, i en moderne by, attraktiv hele livet.

ENI på kaia

Image

Oljeselskapet ENI, som drifter Golitafeltet i Barentshavet, bygger nytt kontorbygg i Hammerfest til 120 medarbeidere.
http://www.eninorge.com/no/Nyheter/Nyheter/2011/Nytt-kontor-i-Hammerfest/

Med beliggenhet rett ved Kulturhuset og på Findustomta, integreres selskapet enda mer i byens vev, også bygningsmessig. At komplekset trekker opp er det ingen tvil om. Derimot lurer jeg på om de klimatiske forholdene er tatt hensyn til, ikke minst hvordan man kan gjøre vinterbruk attraktivt i uteområdene. På bildet kan man få inntrykk av varme kvelder under grønne trekroner. Men tomta er vest-nordvendt, så fordelen er snarere praktfulle kjølige solnedganger og blek midnattsol, med utsikt til Melkøya, Håja, Sørøya og lenger ut; det rike Barentshavet. Hammerfest har også et lyskulturprogram, som er viktig i denne sammenheng. Der har andre byer i nord mye å lære.

Bygget er et av flere som vil omforme store deler av byens sentrum.